Blodsmak er et band som spiller tung rock på nynorsk. De er lyden av hammeren mot ambolten, lukta av kvae, diesel og smørefett. De er svin på skogen. De er rusten kjetting og hel ved, med rim i både skjegg og velmente tekster. De spiller musikk med oppbretta ermer med hår på, musikk som får lov til å være ute hele natta.

Blodsmak består av fem voksne karer med lang fartstid i musikkbransjen. Med ektefølte tekster, solid bånndrag og musikk i krysningspunktet mellom dyrisk og lyrisk, tør de garantere en heidundrende konsert som ville gitt Ivar Aasen, Arne Garborg og Tarjei Vesaas tårer i øynene.

Musikken

Musikalsk ligger de et sted området mellom 80-talls heavy, feit stonerrock og folkemusikkhalvtimen, tilsatt en ørliten klype prog og blues. De leverer musikk med utestemme, men kjører dog knallhard fokus på det melodiøse, med allsangvennlige refreng som fester seg i hjernebarken som flått i elgpels. Spesielt spennende blir det når vi gir oss i kast med norske bautaer som Thorbjørn Egner og Lillebjørn Nilsen, og demonstrerer at også de lar seg tolke inn i vår nynorske tungrockunivers.

Blodsmak anser seg selv som musikalsk tilgjengelige, men ikke nødvendigvis folkelige. Vi fokuserer ikke på høy flinkisfaktor, men vi er samspilte og gir absolutt alt for at det skal bli en svett aften som forhåpentligvis vil gi den lokale kiropraktoren inntekter i lang tid fremover.

Villmenn i villmark

Tekstmessig beveger de seg i en slags pseudo-folklorisk verden, en ubestemt tidsepoke da Norge i all hovedsak var befolket av villmenn i villmark, skogen fortsatt var full av underjordiske og døden var livets tvillingbror i mye større grad enn nå. Stikkord er svik, lengsel, kjærlighet, død, tilgivelse. I det hele tatt; små vignetter om store følelser.